Bilder av demente. Et problem?

Innlegget: ”Frykter at demente pasienter blir utlevert på nett”, publisert på NRKs nettside 10.07.17  ble utgangspunktet for en diskusjon rundt et ikke navngitt sykehjems publisering av bilder av demente pasienter.

Aud Furuberg som var den som varslet Datatilsynet om saken sier at «Flere institusjoner deler bilder av pasienter med demens på sosiale medier.» Dette syntes Aud Furuberg både var – nedverdigende og respektløst.

Oppslaget ble fulgt opp og diskutert i NRK radio. Diskusjonen var interessant, men alle som uttalte seg på radioen var stort sett enige om at de bildene som skulle legges ut i det minste måtte være positive og ikke kompromitterende.

Mange sykehjem har i dag prosedyrer ved innkomst hvor pårørende får presentert et skjema hvor de signerer på om de vil gi sykehjemmet tillatelse til å publisere bilder av beboeren. En rutine som er bra. Men hvem bestemmer hvilke bilder som er positive? Og for hvem er de positive? Er de positive for beboeren, for de pårørende eller er det institusjonen som ønsker positive bilder.

Problemstillingene rundt det å vise bilder av syke mennesker er mange. Det jeg savnet i debatten rundt bilder av demente på nettet, var refleksjoner rundt fremstillingen av sykdom på bilder. Bidrar ”glade bilder” av pasienter til forståelse og innsikt, eller bidrar de til fremmedgjøring?

At mange har et ønske om å vise bilder med glede skjønner jeg. Men dette ønsket om å ta «glade bilder» av demente for å legge ut på nette, kan faktisk i nær fremtid ende opp med å skape en billedmessig virkelighet på internett, av de som er demente, som er langt fra den virkeligheten de som jobber tett på pasienter med demens og nære pårørende opplever.

Besøkende på sykehjem som ikke opplever smilende beboere kan lett spørre seg hvorfor smiler ikke min demente pårørende.  Hva er galt med dette sykehjemmet som ikke produserer glede når andre sykehjem gjør det?

Kanskje man i større grad burde gå til kunsten for å synligjøre kompleksiteten i lidelse og sykdom. Kunstneriske fremstillinger av sykdom og lidelse har alltid flere lag i seg og inspirerer i større grad til ettertanke, bearbeidelse og akseptasjon. Munchs bilde ”En syk pike” kan være er et eksempel på det. Bildet viser ikke en ”glad versjon” av tuberkulose, men en sublim og ettertenksom fremstilling av datidens folkesykdom.

Demens er nå blitt en av vår tids folkesykdommer. Antallet demente vil bare øke i takt med befolkingen i årene som kommer. La derfor heller kunstnere og fagpersoner slippe til, i stedet for å bygge opp under illusjoner som ikke tjener annet enn å være pådrivere for enkle og kortsiktige løsninger.

Til inspirasjon Munchmuseets utstilling 28.10.17 – 28.0.18 For uten om Munch stilles også ut bilder av Lena Cronquist, en svensk kunstner som på 70-tallet lagde mange bilder fra sykehus miljø. Og den kjente norske kunstneren Per Inge Bjørlo som jakter på kroppens og sinnets erfaring.

 

 

 

 

 

­