Flere får kreft, færre dør av kreft

Photo by:Leland Francisco
Photo by:Leland Francisco

Folkeinstituttet skriver idag at kreftdødeligheten har endret seg lite fra 1950 til i dag. Kreftforekomsten har derimot økt. For begge kjønn samlet er det om lag én av fire nordmenn som dør av kreftsykdom i dag.

Høyere kreftdødelighet blant menn.
Kreftdødeligheten blant menn er høyere enn blant kvinner. De tre kreftformene som tar flest liv blant menn er lungekreft, prostatakreft og tykktarmskreft.

Hos kvinner er det lungekreft, brystkreft og tykktarmskreft som tar flest liv. Hvilke kreftsykdommer kvinner dør av, har endret seg noe de siste tiårene. Flere kvinner dør nå av kreftsykdommer som har sammenheng med røyking. Etter 2000 har dødeligheten av lungekreft vært høyere enn for brystkreft. Størst økning i forekomst har vi sett for føflekkreft, annen hudkreft, testikkelkreft og prostatakreft, som alle er kreftformer med gode leveutsikter i tidlige stadier. I tillegg har det vært økning i lungekreft hos kvinner. Jo eldre vi blir, jo større er risikoen for at vi får en kreftsykdom i løpet av livet. Omtrent åtte av ti krefttilfeller oppstår i aldersgruppen over 55 år.

At forekomsten har økt fram til i dag, samtidig som dødeligheten er stabil eller svakt fallende, innebærer at flere av dem som får kreft, overlever sykdommen eller dør av andre årsaker. Leveutsiktene ved enkelte kreftformer har blitt betydelig bedre. En del av økningen i forekomst skyldes økt diagnostisering av kreftformer hvor behandlingsmulighetene er gode, for eksempel hudkreft.

Internasjonalt
Kreft er en av de hyppigste dødsårsakene i verden. Verdens helseorganisasjon har beregnet at kreft sto for 7,9 millioner dødsfall i 2007 (13 prosent). Kreft i lunge, magesekk, lever, tykktarm og bryst er de hyppigste kreftformene internasjonalt.

For å lese hele artikkelen gå til Folkehelseintituttets artikkel.