Fremtidens sykepleie – utfordringer og muligheter

Pocket

Ny rapport om fremtidens sykepleie

Helsedirektoratet gav rett før jul ut en rapport som beskrev hvilken sykepleiekompetanse det vil være behov for i fremtiden.

Med tanke på fremtidens sykepleietjeneste  anbefaler rapporten etablering av to nye mastere (Master i barne-, ungdoms- og familiesykepleie og Master i allmensykepleie (voksne og eldre pasienter). I tillegg videreføres den nylige etablerte AGS Avansert geriatrisk sykepleie/ AKG Avansert klinisk sykepleie.

Det overordnede målet med å innføre avanserte sykepleierroller er å bedre kvaliteten på helse- og omsorgstjenesten.

Rapporten sier at: Kommunale omsorgstjenester har et stort behov for sykepleiere og andre faggrupper med høyere utdanning. En av årsakene til sykepleiemangel i kommunene har vært angitt som manglende mulighet for avansement i stillinger knyttet til direkte pasientarbeid. Tjenesten er fortsatt preget av mange uten helse- og sosialfaglig utdanning og av deltidsstillinger. Dette utfordrer ledelse av tjenesten, og kan hindre nødvendige endringer og fagutvikling.

Muligheten til å ta en mastergrad som kvalifiserer til viktige kliniske fagoppgaver i den kommunale helse- og omsorgstjenesten vil åpne opp en ny karrierevei for sykepleiere. I tillegg til at en økende andel sykepleiere med videreutdanning vil være med på å løfte fagmiljøet og heve nivået på tjenestene.

Noe rapporten ikke sier noe om er hvordan de tenker seg samspillet mellom høyt utdannede sykepleiere og driften/organiseringen av helsevesenet.

Det nevnes at: Erfaringer fra land som allerede har, eller er i prosessen med å implementere slike roller viser at det er mange faktorer som enten kan hindre eller legge til rette for utviklingen. Organisatoriske utfordringer, profesjonsinteresser, usikkerhet knyttet til hvilken rolle avanserte sykepleiere skulle innta på arbeidsplassen, samt mangel på støtte og erkjennelse fra ledelsen, gjør det vanskelig å få til en vellykket implementering.

Administrative utfordringer

For å belyse disse utfordringene tok Eldresenteret et søk på nettet etter sykepleiestillinger med lederansvar. Av de stillingene som lå ute med lederansvar var det gjennomgående at blant de private aktørene ikke søkte etter avdelingssykepleiere, men team-leder og enhets-leder. Flere kommuner har også begynt å gjøre det samme.

Hvorfor de unngår å søke etter avdelings-sykepleiere og assisterende avdelingssykepleiere kan man lure på. En mulighet kan være at ved å unngå sykepleier i stillingstittel unngår man pensjonsforpliktelsene som er koblet opp til sykepleietittelen samt kan ansette andre yrkesgrupper.

Denne administrative endringen bort fra sykepleiekompetanse i lederstillinger rimer dårlig med det uttalte behovet for flere sykepleiere med videreutdanning og spesialisering.

Antall sysselsatte i kommunale omsorgstjenester i 2016 var 37% ufaglærte, 40% helsefagarbeidere, 18% sykepleiere. Sykepleiere med videreutdanning var kun 5 %. Dette viser at det er et enormt behov for økt kompetanse ikke bare for sykepleierne, men også for de andre yrkesgruppene.

At det satses på videreutdannelses for sykepleiere er bra, men om det ikke også opprettes stillinger som har tilrettelagte arbeidsoppgaver, rutiner og lønn vil man ikke lykkes med det kunnskapsløftet som fremtidens sykepleie trenger.

Hvis lederne ikke har utdannelse og inngående kunnskap om feltet, kan de da vite at de organiserer tjenesten på en faglig forsvarlig måte ut fra de resursene de råder over slik at den økte kompetanse blant ansatte kommer pasientene til gode?

Situasjonen i dag der flere og flere administratorer og byråkrater styrer helsevesenet uten erfaring som sykepleier peker ikke i retning av en tjeneste der faglige og nøkterne vurderinger står i sentrum.

Se hele publikasjonen her: Videreutdanning for sykepleiere – Hvordan sikre at behovet for avansert breddekompetanse blir ivaretatt i fremtiden?

 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *