Helsevesenet står foran en stor teknologisk utvikling de kommende år. Noen snakker sågar om en revolusjon. Ikke bare skal helsevesenet møte en stadig større gruppe eldre, vi står også foran en økonomisk utfordring. Hvordan skal pengene strekke til? Hvordan skal de eldre få flere gode dager for de samme skattepengene?
Her er det mange som håper at svaret må bli teknologisk utvikling.
Man ønsker at ny teknologi til en viss grad kan erstatte og forhåpentlig effektivisere dagenes pleiere.
Kanskje mest av alt håper man at de pleietrengende kan være lenger hjemme før innleggelse og dermed ta av noe presset på de eksisterende sykehjemsplassene.
Hvor realiserbart er dette?
I dagens situasjon har ikke teknologi så mye mer å tilføre enn hjelp til kommunikasjon eller styringssystemer. Vi har så smått begynt å få smarte hus. Et trykk på mobilen og lyset skrur seg på. Et trykk til og varmen skrur seg opp et par grader. Vi har trygghetsalarmer som ved et trykk kan sende bud på hjelp. Vi har nettbrett og telefoner som kan underholde og gi kommunikasjon. Vi har digitale assistenter som Alexa, Cortana og Siri som vi kan stemmestyre. De kan finne informasjon for oss, lese noe for oss, gi beskjeder og kjøpe produkter, men det er ikke før vi får vår første statsstøttete robot det kommer til å bli fart i sakene. Når roboten kan handle, vaske og hjelpe oss opp i sengen, ja til og med kanskje hjelpe oss på toalettet, da først kan vi snakke om teknologisk revolusjon.
Da får vi også noen reale etiske utfordringer. Skal robotreparatøren få vite om alt du snakker med roboten om? Hva skjer med alle dataene roboten har samlet om deg når du dør? Skal dataene legges på en USB-stick som kremeres sammen med deg?
Helsevesenet trenger en teknologisk revolusjon. Det er bare så synd det er så lenge til vi får den.
