En sak som har versert i media en periode er om «Hulemannen» som bodde ute i nærheten av Blinderen i mange år, nå innlagt på et sykehjem i Oslo, har rett til både å nekte å bli vasket eller å få sårene sine stelt. Den siste dommen fra Byfogden i Oslo konkluderer med dette. Mange vil kanskje se positivt på denne dommen, fordi man kan se på den som en viktig prinsipiell dom over mulige kommunale overgrep på den enkeltes rett til selvbestemmelse.
Men for dem som jobber innen helsesektoren kan denne dommen lett oppleves som det motsatte av all god helsehjelp. For helt siden Ignaz Semmelweis i 1848 innførte regelen om at legestudenter skulle vaske hendene sine etter undersøkelse av lik, har håndvask vært et tema. Semmelweis’ studenter arbeidet både med obduksjoner og assisterte fødsler og mente at håndvask var unødvendig før de skulle assistere fødende kvinner. Semmelweis var av en annen oppfattning og tvang gjennom håndvask som regel, noe som førte til at dødeligheten sank fra 12,3 % til 1,3% . Det var i 1848, men fremdeles er dårlig håndvask det som forårsaker flest sykehusinfeksjoner.
Selv om denne dommen ikke handler om helsepersonells håndhygiene, handler den om grunnleggende hygieniske prinsipper. Dommeren som konkluderte med at det er helt ok å ikke innordne seg et minimalt hygienisk regime når man er innlagt på et sykehjem strider mot de fleste helsearbeideres ryggmargsfølelse.
Men dommen har flere sider. Ikke sjelden har hjemmehjelpene en utfordring med vask av eldre. En utvidet rett til å nekte å bli vasket kan lett utvikle seg til usunne og kansje også livstruende tilstander i enkelte tilfeller. På den annen side har helsevesenet utallige ganger blitt beskyldt for ikke å vaske, bade og dusje sine pasienter tilstrekkelig. Om en slik dom blir stående kan pårørende og naboer skrive innlegg så mye de vil. Domstolen har da gitt et overarbeidet helsevesen en gylden rasjonaliseringsmulighet i individrettighetens navn.
Siste ord er ikke sagt. Oslo kommune anker heldigvis denne dommen. Men den har allerede gått hele veien to ganger til høyesterett, så dette blir tredje gangen den blir behandlet i rettsystemet.