Prosessen for å søke om sykehjemsplass i Norge innebærer å kontakte kommunen eller bydelen der man bor. Dette kan gjøres gjennom søknadskontoret, bestillerkontoret eller servicetorget. I mindre kommuner kan man henvende seg direkte til hjemmesykepleien. Organiseringen varierer mellom kommuner, så det er viktig å undersøke lokale prosedyrer.
Hvem søker?
Ofte er det pårørende, som barn av den eldre, som bistår i søknadsprosessen. Vanligvis starter man med å søke om hjelp til renhold og handling, deretter hjemmesykepleie. Når disse tiltakene ikke lenger er tilstrekkelige, blir søknad om fast plass på sykehjem aktuelt. Denne prosessen kalles «omsorgstrappen», hvor man gradvis øker hjelpetiltakene etter behov.
Ventetid
Mange pårørende opplever at det tar lang tid fra behovet for sykehjemsplass oppstår til plass tildeles. Dette kan skyldes byråkratiske prosesser, økonomiske hensyn og tilgjengelighet av sykehjemsplasser i kommunen. Ifølge en kartlegging fra TV 2 stod 2 998 personer på venteliste til sykehjemsplass eller døgnbemannet omsorgsbolig i mai 2023 TV 2
Selv om alle til slutt får plass, kan ventetiden oppleves belastende for pårørende som har vært involvert i omsorgen over lengre tid.
Søknadsprosess
Kommunen prioriterer rettferdig fordeling av ressurser. Søknader om sykehjemsplass må derfor dokumenteres og begrunnes før de behandles. For å øke sjansen for godkjenning er det viktig å inkludere:
- Legeerklæring: Dokumentasjon fra fastlege om helsetilstand.
- Pårørendes beskrivelse: Innspill fra pårørende om hjemmesituasjonen.
- Hjemmesykepleiens vurdering: Uttalelser fra hjemmesykepleien om behov.
- Kommunale journaler: Kommunen har tilgang til relevante journaler fra eksisterende tjenester.
En grundig og detaljert søknad kan bidra til en raskere og mer effektiv behandling.