Rapporten beskriver hvordan behovet for hjelp og omsorg endrer seg over livsløpet. De fleste er selvhjulpne til inn i 80-årene, men allerede fra 40-årene av er det vanlig å ha foreldre med behov for hjelp. Halvparten av befolkningen har mistet begge foreldrene når de er midt i 50-årene, og da har omtrent halvparten av de gjenlevende foreldrene behov for (mer eller mindre) hjelp, og hver fjerde har behov for pleie. Omtrent like mange har hjelp fra familien og omsorgstjenestene, men mens familien er den viktigste hjelpekilden for de med lettere behov, er tjenestene den viktigste for de med store hjelpebehov. Å dømme etter denne undersøkelsen bor to av tre pleietrengende i sykehjem eller omsorgsbolig, “bare» 1/3 pleies hjemme.
Et betydelig mindretall av 40- og 50-åringer (ca. 15 prosent) har hjemmeboende foreldre med større eller mindre behov for hjelp i kortere eller lengre tid. Det dreier seg alt i alt om ca. 200 000 personer. De fleste er samtidig yrkesaktive, og ser dermed ut til å kunne kombinere arbeid og familieforpliktelser, men kvinner (døtre) tar ofte deltid.
Den moderne tidsklemmen
Det er nokså få som er i klemme ved å ha både barn og foreldre med særlige behov på samme tid, på det meste 6-7 prosent av befolkningen i 40-årene, ca. 5 prosent om vi bare inkluderer de som også er yrkesaktive. De er få i prosent, men det dreier seg om flere tusen personer som i mange tilfeller må streve for å fordele sin knappe tid mellom familie og arbeid. Verken arbeidslivet eller tjenestene er tilrettelagt for dette, slik tilfellet er for småbarnsforeldre. Men den moderne tidsklemma rammer ikke bare når barna er små, den kan også bli et problem seinere i livet som det bør legges til rette for. Hvis ikke er det fortsatt kvinnene (døtrene) som må ta støyten ved å jobbe deltid.
Les mer og last ned rapporten gratis hos NOVA.