Studier av demens sett i lys av sivilstatus

Photo by: geralt – Pixabay

Det er for tiden estimert at mer enn 48 millioner mennesker globalt har demens, en prevalens som forventes nesten tredobles innen 2050. Ifølge forskere bak en meta-analyse som nylig ble publisert i Journal of Neurology, Neurosurgery, and Psychiatry, har dette økt trykket for å identifisere eventuelle modifiserbare risikofaktorer.

Data fra 15 observasjonsstudier med over 800 000 deltakere ble gjennomgått for å vurdere virkningen av en slik faktor: sivilstatus.Andrew Sommerlad, MBBS, MSc, en geriatrisk psykiater og Wellcome Trust forsker ved University College London, Storbritannia, utdyper funnene i undersøkelsen.

Vi var interessert i å identifisere faktorer som kunne redusere eller forsinke demens, fordi endringer i demens-frekvensen over tid indikerer at tilstanden delvis kan forebygges.  Det finnes forskningslitteratur som viser at det å være gift er knyttet til en rekke helsemessige fordeler, og vi lurte på om disse potensielle helsemessige fordelene av å være gift også gjaldt med tanke på lavere demensrisiko.

Vi samlet resultatene fra de høyeste kvalitetsstudiene som undersøker sammenhengen mellom ekteskap og demens, og fant at enkeltpersoner hadde en 42% høyere risiko for demens og at enkemenn hadde 20% høyere risiko enn gifte mennesker. Det var ingen forskjell mellom skilte og gifte.

Vi tror ikke at det er ekteskap selv som reduserer folks risiko for demens. Vår forskning foreslår i stedet at den mulige beskyttende effekten er knyttet til ulike livsstilsfaktorer som er kjent for å følge ekteskap, for eksempel å leve en generelt sunnere livsstil og ha mer sosial stimulering som følge av å leve sammen med ektefelle eller partner. Studier har funnet ut at dårligere fysisk helse delvis utgjør den høyere risikoen hos enkeltpersoner, og at lavere utdanning delvis står for risikoen hos enkemenn. Dette antyder at ugifte mennesker kan være i stand til å redusere risikoen for demens ved å engasjere seg i å holde en aktiv kropp og sjel.

De 15 studiene som ble inkluder kom fra Europa, Nord- og Sør-Amerika og Asia. Vi sammenlignet funnene fra studier i lav- og høyinntektsland og fant ingen forskjeller, noe som tyder på at disse funnene er konsistente på forskjellige kulturer.

Dette kan skyldes at de mistet sosial og kognitiv stimulering av å ha en ektefelle eller at de begynte å ta mindre vare på sin fysiske helse etter tapet av ektefellen. Imidlertid er en alternativ forklaring at stresset forårsaket av ektefellens bortgang kan ha fremskyndet begynnelsen på demenssykdommen. Studier har vist at stress kan ha en skadelig effekt.

Flere studier har vist en rekke helsemessige fordeler knyttet til ekteskapet. Gifte mennesker med kreft har bedre prognose. Eldre voksne som har mistet sin partner har høyere grad av funksjonshemming, og det er lengre forventet levealder hos gifte enn ugifte – dette gjelder mer for gifte menn enn kvinner. Vi vet om ingen uønskede farer forbundet med ekteskap. Det kan imidlertid være at helseforskjellene mellom gifte og ugifte minker over tid.

I vår studie hadde enkeltpersoner født i første kvartal av 1900-tallet en 40% høyere helserisiko enn gifte, mens senere studier bare fant en 24% høyere risiko. Siden det å være ugift blir mer og mer vanlig, er det sannsynlig at livsstils forskjeller mellom gifte og ugifte mennesker blir mindre, så bildet ser ikke ut til å være statisk.

Det er viktig at leger er oppmerksomme på denne økte risikoen ved mistanke om demens hos ugifte personer. Siden diagnostisering av demens hos personer som kommer alene til legen er vanskelig, siden det ikke er noen med som kan gi sikker helseinformasjon.

Ensomhet er vanlig hos eldre mennesker. For eldre som i tillegg har demens er det enda vanskeligere å knytte sosiale kontakter, noe som ytterligere øker isolasjonen. Bruk av teknologiske løsninger for omsorgstilbud hos eldre mennesker er i sterkvekst, men disse bør ikke erstatte sosial kontakt. Imidlertid er mange vant til sin livsstil og er motvillige i å prøve ut nye sosiale miljøer, så å tilrettelegge og skape sosiale miljøer for eldre er en viktig utfordring fremover.

Se original artikkelen her: