Helsekonferansen 2017, med overskriften » Leve hele livet» gikk av staben på Hotel Clarion Gardermoen torsdag 11. til 12. mai i regi av Helsedirektoratet og Helse- og omsorgsdepartementet. Hva folkehelse er i dag og hvordan den blir og organiseres i morgen, er noe både politikkere og befolkningen er opptatt av.
At helseminister Bent Høie var der begge dagene, samt at statsminister Erna Solberg og finansminister Siv Jensen var der på fredagen og holdt innlegg viser regjeringens engasjement og tilstedeværelse for en kontinuerlig utvikling av helsevesenet for å møte morgendagens utfordringer. Eldresenteret.no var til stede både som utstiller og deltager på de fleste foredragene. Det var mange gode, spennende og inspirerende foredrag. Flere av foredragene vil bli presentert som poster her på eldresenterte.no i tiden som kommer. Et foredrag jeg bet meg merke i og som skilte seg ut, var foredraget til lederen av Pårørendealliansen, Anita Vatland. Foredraget var basert på rapporten Pårørendeundersøkelsen 2016. Foredraget i sin helhet kan sees på Helsekonferansen 2017. torsdag 11 mai. – Leve hele livet. Starter 5:11:30.
Noen av tallene som ble presentert fra Pårørendeundersøkelsen 2016, var at det til en hver tid er ca 800 000 dvs. 1 av 6 av befolkningen som er i en pårørendesituasjon. Noe som betyr at det utføres 110 000 årsverk omsorgsarbeid av pårørende pr. år, et tall som tilsvarer 50% av all hjelp som ytes i kommunal sektor.
Den typiske pårørende innenfor eldreomsorgen er hovedsakelig en datter i alderen 40-60 år. En kan i tillegg til å være pårørende til en av sine foreldre også være det i forhold til et sykt barn og eller ektefelle. Så mange som 2 av 5 pårørende, har 2 eller flere personer de forholder seg som pårørende. Og en av fire pårørende bruker gjennomsnittlig ca. 20 timer i uka på oppfølging av sine nærmeste.
Å være pårørende innebærer å ha flere roller ovenfor den en hjelper som, psykolog, praktisk bistand, motivator/aktivitør, sykepleie oppgaver og psykolog. Disse oppgavene utføres samtidig med at 52% er i full jobb og bare 5 % av disse mottar lønn for oppgavene.
Pårørende flest ønsker å være delaktige og hjelpe. Noen av ordene som pårørende brukte for å beskrive sitt engasjement var kjærlighet, omsorg, vurderinger, håp, glede, tålmodighet, mestring, tilrettelegger, utfordring, m.m.
Tanker jeg gjør rundt dette er at pårørende-rollen i stor grad likner på det å jobbe med pasienter. En har begge ansvar og omsorg over tid. Pasientene skal motiveres til daglige gjøremål, det vurderes kontinuerlig, det tilrettelegges for mestring. Som pleier skal jeg også være «psykolog» siden mange demente daglig stiller mange filosofiske spørsmål som hva skal jeg gjøre? Hvorfor husker jeg ikke lengre? Vil jeg bli bedre? Spørsmål det ikke er lett å gi gode svar på når de stilles ofte.
Siden det er så mange likheter mellom omsorgsoppgavene til pårørende og de som jobber i helsevesenet burde det være mer dialog og et tettere samarbeid med de pårørende.
Spørsmålet er hvordan på best måte få det til. Pårørendeallianse peker på at det må komme bedre løsninger hvor pårørende i større grad blir inkludert, støttet og tatt med på råd.
Det pårørende ønsker er; bredere samarbeid på tvers av tjenestene, en rød trå i tjenestene, bedre samhandling og koordinering av tjenestene, støtte og veiledning, avlastning og et fleksibelt arbeidsliv.
Et slikt utvidet samarbeid tror jeg vil være viktig og avgjørende for gode fleksible helsetjenester i fremtiden.
For å øke forståelsen for pårørende er det laget et eget pårørende program med moduler for helsepersonell, som er utviklet og driftes av Stiftelsen Pårørendesenteret.