Tillitsreform – reform eller tilbakeskritt

Klassekampen skrev den 17. november en artikkel om økte effektiviseringskrav på sykehus, på grunn av underfinansiering og mindre resurser. Et resultat av dette blir at ansatte må “løpe” mer for å møte de nye kravene,

Parallelt med krav om økt effektivitet i sykehusene (som er statelig finansiert) lanseres det en tillitsreform i kommunehelsetjeneste. En reform med hensikt å snu fokuset bort fra stoppeklokkesykepleie og byråkratisering over mot en mer fleksibel og behovsbasert tjenesteutøving. Ropene om behov for en mer fleksibel organisering i helsevesenet er ikke nye. Allerede i 2014 oppfordret Marte Gerhardsen (leder i tankesmien Agenda) dette til nettopp dette. Reformen lar tydeligvis vente på seg. Magasinet Dagens perspektiv, et magasin for ledelse skrev 28.februar 2017 om nettopp behovet for en slik reform og peker på at både Sverige og Danmark for lengst har lagt bak seg NPM  (new public management) og styrer nå kommunehelsetjenesten etter tillitsbasert ledelse.

Et naturlig spørsmål er når kommer det en tillitsreform for sykehusene? Og i hvilken grad er denne reformen en reform?

Helga Marie Bjerke, Gruppeleder og medlem av Helse og velferdskomiteen i Tromsø KrF skriver 20. okt. 2016 at “Tillitsreformen – kun er et fint ord uten innhold” og utdyper med at det reformen innebærer faktisk er å gå tilbake til organisering slik den var før opprettelsen av bestiller/tildelings kontorene. Vi er derfor i en situasjon hvor kommunehelsetjenesten holder på å innføre en tillitsreform som i stor grad er å gå tilbake til slik det var før og at sykehusene ennå ikke har kommet på banen med tanke på å endre fokuset bort fra byråkrati til mer pasientrelatert arbeid. Hvilken form en eventuell tillitsreform sykehusene kommer opp gjenstår å se.

Norge skryter av å ha verdens beste helsevesen. Eldresenteret støtter delvis denne, i pressen, ofte gjentatte påstand og begrunner det med at de som jobber på gulvet i helsevesenet gjør en utrolig innsats, men ledelsen og organiseringen av helsevesenet umulig kan sies å være verdens leder. Hadde vi hatt ”verdens beste helsevesen” ville vi laget våre egne løsninger fremfor å løpe etter England, Sverige, Danmark og Nederland.